ROM FOR KULTUR - Kulturarenakonferansen 2026

Hvordan sikrer vi at flere får mulighet til å oppleve og utøve kultur over hele landet? Kjør debatt!

Med: Haagen Poppe (H), Bente Estil (AP), Mirell Høyer-Berntsen (SV), Morgan Langfeldt (FrP) Siren Julianne Jensen (MDG). Moderator Rhiannon Edwards (Virke)

Her får dere presentert to rykende ferske rapporter.

Hvorfor er det viktig å vite hvilke lokaler kulturlivet bruker der du bor? Med den nye kulturloven må kommuner og fylkeskommuner ha oversikt og planer for å møte kulturlivets behov.

Egnede og tilgjengelige kulturarenaer er et viktig rammevilkår for kulturfrivilligheten og kulturlivet forøvrig. I denne sesjonen forteller NOKU hvordan man kan innfri kulturlovens krav, og Kulturalliansen deler sine erfaringer fra kartleggingen av kulturarenaer i 98 kommuner. Sesjonen avsluttes med en samtale med erfaringsdeling. med Jonas Høgset (Møre og Romsdal musikkråd), Stein Christian Midling-Jenssen (Agder fylkeskommune) og Kjetil Wevling (Bærum kommune).

Mye av det vi i ettertid kaller vellykket kulturinfrastruktur, sto ikke i noen plan da det oppsto. En festival eller et kunstnerkollektiv tok et initiativ, ildsjelen som skapte en ny arena for barn og unge, teaterlaget som tok over et nedlagt lokale, øvingsrommet i den gamle fabrikken, kulturaktører som fant et rom og fylte det. Det vokste nedenfra.

Samtidig er kommunens verktøy i hovedsak innrettet for det planlagte. I denne samtalen spør vi om det er mulig å planlegge for det som ennå ikke står i planen – og hvordan det kommunale systemet kan bli en tilrettelegger for det som vokser fram, med ulike metoder og modeller. Også kommunens egne initiativ mangler ofte en ramme fra idé til gjennomføring. Kulturarenaer faller mellom stoler – mellom kultur, plan og eiendom, mellom næring og oppvekst. Hvordan ser en medvirkning ut som leter etter framtidige behov, ikke bare dagens? Hva er den beste måten å få gjennom et grasrotinitiativ i et kommunalt system i dag – og hvordan kan vi skape bedre prosesser som gir rom for det uplanlagte?

I samtalen: Filip Eidsvåg (Det Umulige Huset), Toril Skram (Kultursjef Kristiansund kommune), Albert F Helmig (Aarhus Volume) og moderator Karoline Birkeli-Gauss, (Våre steder)

Regjeringen arbeider med en nasjonal kulturarenastrategi som skal bidra til at flere får tilgang til egnede, åpne og inkluderende kulturarenaer over hele landet. Strategien skal legge til rette for bedre bruk av eksisterende bygg og lokaler, styrke utviklingen av framtidens kulturarenaer og bidra til at offentlige virkemidler brukes på en måte som gir størst mulig effekt.

Som avslutning på Kulturarenakonferansen inviterer Kultur- og likestillingsdepartementet til et aktivt innspillsmøte ledet av statssekretæren. Møtet tar utgangspunkt i kunnskapen som er samlet inn så langt i arbeidet med kulturarenastrategien, erfaringene som er delt gjennom konferansen og perspektiver fra sentrale fagmiljøer.

• Kulturrom vil presentere hovedfunn fra sitt kunnskapsgrunnlag om kulturarenaer, med særlig vekt på kunnskap, kompetanse, planlegging og medvirkning.
• Bufdir og Kulturdirektoratet vil presentere sentrale funn om universell utforming, tilgjengelighet og inkludering i kulturlokaler. Sammen danner disse kunnskapsgrunnlagene rammen for diskusjonene gjennom møtet.

Målet er ikke først og fremst å identifisere nye utfordringer, men å diskutere hvordan vi skal nå målene for kulturarenastrategien.

Deltakerne inviteres til å teste og videreutvikle kunnskapsgrunnlaget gjennom spørsmål som:

• Hvordan kan vi få mest mulig ut av dagens ressurser?
• Hvordan kan vi løse oppdraget med bedre kulturarenaer lokalt?
• Hvordan øker og sprer vi kunnskapen om kulturarenaer?
• Hvilke plattformer er best egnet for kunnskap og veiledning?
• Hvordan kan vi sikre bedre medvirkning i planprosesser?
• Hvilken kunnskap mangler vi fortsatt?
• Hvordan kan kompetansen utvikles?
• Hva kan ulike aktører selv bidra med?

Varighet: 13.00-15.00

Deltakelse: Åpent for konferansedeltakere

Les mer på regjeringen.no sine nettsider

Vi lanserer kapittel 3 fra håndboka «Kultur i eksisterende bygg», som handler om hvordan dere organiserer og sikrer bruken av et lokale. Hvilken organisasjonsform passer for prosjektet, forening , stiftelse, AS? Hvordan ser forskjellige eierskap ut, og hvordan fordeles ansvaret?

Nora Dyrvik, arkitekt og rådgiver i Kulturrom, presenterer kapittelet og viser ulike caser, kulturbygg som har løst organisering, eierskap og drift på hver sin måte. Målet er å vise hva som allerede finnes og være til inspirasjon.

Blåfrostfestivalen har holdt til i det gamle verftsbygget på Rognan siden 2010. Etter at bygget ble stengt på grunn av manglende bruksendring, kjøpte festivalen det fra Saltdal kommune for 50 kroner. Som en del av Kulturroms nye satsing, Gjenklang, er de nå i gang med å sette bygget ordentlig i stand og utvikle det til et helårs kulturhus for hele bygda og omegn.

Endre forteller historien om veien fra leietaker til eier, og hvordan de bygger huset videre på gjenbruk, lokalt samarbeid og dugnad, ikke på tross av det rå og uferdige, men på grunn av det.

Et sted trenger ikke vare lenge for å ha verdi. Samtidig kan noe som starter som midlertidig, bli starten på noe mer. Einar Sneve Martinussen, førsteamanuensis ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, spør hva som skjer hvis hverdagens infrastruktur tas i bruk som sosial infrastruktur. Da kan møteplasser oppstå andre steder enn i formålsbygg som svømmehaller, kulturhus og biblioteker, i et tomt lokale, et postkontor, en nedlagt bensinstasjon.

Under festivalen Barents Spektakel gjorde han og teamet en nedlagt bensinstasjon i Kirkenes om til Heija Bar, et møtested med kafé, verksted, konserter og fest for hele byen, i fire dager. Eksisterende bygg kan ses med nye øyne, og det å teste ut i det små er en fullverdig måte å undersøke hva et sted kan romme. Einar belyser mulighetene og utfordringene ved å jobbe med det midlertidige.

Samfunnshuset på Nesodden har vært et sted for kultur siden det ble bygget i 1963. Nå skal det rehabiliteres som en del av et større skoleprosjekt. I stedet for å bygge nytt skal skole og kulturliv dele de samme arealene.

Hvordan får man til sambruken, og hvordan ser man verdien i å bruke det man allerede har? Veslemøy Spieler fra Nesodden kommune og kulturrådgiver Nils Gunnerud tar oss inn i prosjektet, fra kommunens planer til arbeidet med å tilpasse bygget for kultur.

Mye er allerede avgjort før en prosjektgruppe er satt sammen. Antakelser fester seg, plasser rundt bordet låser seg, og det som er sagt noen ganger blir til en sannhet ingen lenger stiller spørsmål ved. Hvordan blir vi bevisste på dette, før det styrer hele prosjektet?

Martin Revheim har etablert og driftet flere kultursteder, og har skrevet boka « Martins metode – en nevrotikers guide til prosjektarbeid». Han tar oss gjennom fasen før starten: tankefellene vi går i og hvorfor en felles forståelse av mandat og mål betyr mer enn at alle er enige.

De fleste som skal etablere et kultursted, gjør det for første gang. Derfor er det lett å undervurdere hva som kreves for å lede et byggeprosjekt fram til et ferdig lokale. En stor del av jobben er å holde fast ved målene gjennom prosessen, og å håndtere det uventede som alltid dukker opp underveis.

Mye av det som avgjør om et prosjekt lykkes, er erfaring som sjelden står skrevet ned. I denne samtalen deler folk som har bygd kultursteder selv av sine erfaringer: hvordan man finner de rette folkene, når de bør hentes inn, og hva man bør passe på underveis. I samtalen: Martin Revheim (Ferd Eiendom), Iren Førland (Kulturbanken Bryne) og Bård Støfringsdal (Norconsult)

Øvingslokaler, studioer, atelierer og verksteder er en lite synlig del av kulturlivet, ukjent for mange, men mye av det vi ser på scenen og i galleriene starter nettopp her. Samtidig forsvinner disse stedene gradvis fra byene, ofte uten at noen merker det før de er borte. Hva skal til for å sikre dem, og hvem har ansvaret?

Panelet samler stemmer fra ulike kunstfelt, fra musikk til billedkunst og dans, i en samtale om hvorfor produksjonslokaler er så viktige, og så utsatte.

En samtale med:
Mina Weider – danser og koreograf
Steffen Håndlykken – kurator, leder for Kulturrådets arrangørutvalg for visuell kunst
Magnus Westgaard, Øveriet
Jonas Barsten, Oslo Lydproduksjon (OLYP)

Innledning fra Mehmet Kaan Inan (H) – byråd for kultur og næring i Oslo

Kulturfeltet får ofte slippe til i bygg som er vernet – nettopp fordi de har liten kommersiell verdi og ikke kan rives. Det som først ser ut som en begrensning, blir en åpning: kulturlivet gir gamle bygg ny bruk, fyller dem med aktivitet og inviterer folk inn. Samtidig er vern krevende å forholde seg til fordi tilpasninger koster, og handlingsrommet er smalere.

Men vern gir også noe kulturaktører sjelden får: forutsigbarhet. I denne samtalen ser vi nærmere på hvilket mulighetsrom et faktisk vern skaper – og på baksiden: hvorfor er det så vanskelig for kulturlivet å få permanent tilgang til det som ikke er vernet?

I samtalen:

• Håkon Sæther (kulturutvikler ved Blaker skanse som er et tidligere forsvarsanlegg i Blaker, nåværende Lillestrøm kommune. Blaker skanse huser i dag flere aktører fra kulturfrivilligheten; Blaker bygdekvinnelag, Romerikspillene og Blaker og Sørum hagelag.)
• Berit Skarholt (prosjektleder Nabolagshuset Etterstadgata 6. Den gamle Saxofabrikken hadde stått tomt i flere år og lokalmiljøet på Vålerenga og Etterstad har behov for flere møteplasser. I 2026 bevilget Sparebankstiftelsen 7 350 000 til istandsetting av fabrikkbygningen. Og bygget er kjøpt av Oslo kommune for en symbolsk sum)
• Eirik Bøe (Fortidsminneforeningen. Foreningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Fortidsminneforeningen ble stiftet i 1844, og har siden da kjøpt eller fått i gave flere kulturminner som de har restaurert og reddet.)
• Moderator: Toril Skjetne (Generalsekretær Kulturvernforbundet – paraplyorganisasjon som jobber for å bedre vilkårene for det frivillige kulturvernet.)

Hvilke utfordringer har kulturfrivilligheten i møte med kulturlokaler som ikke er universelt utformet og tilgjengelig for alle? Og hvilke muligheter finnes? Dette sal vi ta opp i en samtale mellom Noregs Ungdomslag, Kulturalliansen og Annett Garvik (Bergen Kjøtt).

• De 312 lokallaga i Noregs Ungdomslag arrangerer en rekke kulturaktiviteter rundt om i hele landet, og det aller meste skjer i ungdomshusene som lokallagene stort sett eier. Ungdomshusene er ofte rundt 100 år gamle, og det kan være utfordrende å oppgradere husene slik at de møter kravene om universell utforming. Hvorfor er det sånn? Og hva trengs for å sikre at alle kan være med på aktivitetene i ungdomshusene?
• Kulturalliansen er kulturfrivillighetens paraplyorganisasjon. Med 34 medlemsorganisasjoner som driver med alt fra kor, korps, dans, teater, til kulturarv, gaming og husflid, er de den felles stemmen for det frivillige kulturlivet. En av sakene hele kulturfrivilligheten er opptatt av, er å ha tilgang på egnede og tilgjengelige lokaler til sin aktivitet. Siden 2017 har Kulturalliansen kartlagt kulturlokaler i kommuner i hele Norge, og publiserte i 2025 en samlerapport over 98 kartlagte kommuner. I 2024 kom også rapporten «Har kulturfrivilligheten rom for alle?» fra Telemarksforsking, som tar utgangspunkt i datagrunnlaget på universell utforming fra Kulturalliansens kartlegging. Hvilke utfordringer støter kulturfrivilligheten oftest på når de skal finne et lokale som er både egna og tilgjengelig for sin aktivitet?
• Bergen Kjøtt er en gammel produksjonsfabrikk for margarin og senere kjøtt, lokalisert i Skuteviken i Bergen. Bergen Kjøtt huser 85 residerende musikere og artister, og har også samarbeid med mange forskjellige musikk-, teater-, kor- og billedkunstorganisasjoner i Bergen og Vestland, som ikke har sitt eget offentlige presentasjonsrom. Annett Garvik jobber som tilgjengelighetskoordinator på Bergen Kjøtt, og de jobber aktivt med å legge til rette for bedre tilkomstveier til alle deler av den gamle fabrikkbygningen. Hvordan går de frem for å sikre at alle skal ha tilgang til å oppleve og utøve kulturaktiviteten sin på Bergen Kjøtt?

Kan ett lokale brukes til både kor, kino og karate? Flerbruk er ofte premisset for kulturrom. Erfaringen tilsier at flerbruk funker, er økonomisk og bærekraftig, men ett sted går likevel grensen. I denne sesjonen skal vi finne ut av hvor.

Program:

• Innlegg: Jon G. Olsen: Skolen som kulturarena. Hva skal til for at offentlig finansierte skolebygg skal kunne brukes til flere formål flere timer i døgnet?
• Innlegg: Kulturhuset og Bygdehuset 2.0: Presentasjon av Norske kulturhus og Film & Kino sin rapport om flerbruk v/ Hans Peter Jensen (Creative Technologies)
• Oppsummering: Samtale om løsninger for flerbruk

Akustikk er helt avgjørende for hvordan det oppleves å være i og bruke et lokale, både til musikk og andre formål. Men hvordan synliggjør vi verdien av noe som er usynlig? Og hvordan kan varierbar akustikk skape muligheter og bidra til flerbruk?

Dette arrangementet tar opp tråden fra «Sambruk, merbruk, flerbruk» og gir oss spennende, dypere innsikt i hvordan ekte og kunstig varierbar akustikk kan bidra til mer bruk i nye og eksisterende rom. Her får du akustikkfaglig kunnskap og førstehåndserfaring som kan brukes for å synliggjøre verdien av tilpasset akustikk for kulturaktiviteter i ditt lokalsamfunn.

I denne sesjonen vil akustiker Magne Skålevik presentere eksempler på kunstige og “ekte” tiltak, utbredelse og erfaringer så langt med kunstig etterklangsanlegg vs fysiske tiltak. Presentasjonen etterfølges av en samtale med Kåre Nordseth om erfaringer i praksis.

Et yrende uteliv er mer enn fest og moro. Klubber og konsertscener skaper arbeidsplasser, styrker byenes attraktivitet, formidler kultur og bidrar med betydelige inntekter til hotell-, transport- og serveringsnæringen. Likevel er klubbkulturens plass i byene under press, og rammevilkårene blir stadig strammere.

Hvordan står det egentlig til med klubbscenen og utelivet i Oslo i dag? Hvem er vinnerne og taperne i dagens marked, hvilke utviklingstrekk ser vi fremover, og hva skal til for å gjøre klubbkulturen til en sterkere samarbeidspartner i byutviklingen? I denne samtalen diskuterer vi utfordringene, mulighetene og hvordan et tettere samarbeid mellom uteliv, kulturaktører, næringsliv og myndigheter kan bidra til et mer levende byliv.

I samtalen: Paal Mangerud (utelivsaktør, Oslo), Selena Sefany (MUNCH), Eivor Evenrud (bystyremedlem, Oslo Ap)

Etter at boplikten på prestegårder opphørte for prestene i 2015, har de fleste prestene valgt å flytte ut av den gamle prestegården. Presteboligene leies i dag ut til boligformål – og til samfunnsnyttige formål som kulturformål og skoleformål. Noen prestegårder står også tomme.

Allstad jobber mye med ny bruk av prestegårdene de eier, og de ønsker flere samfunnsnyttige formål inn i prestegårdene, som for eksempel kulturfrivilligheten.

På flere prestegårder har husflidslag flyttet inn, der driver de med ulike håndverksteknikker, formidling og annen aktivitet.

I denne bolken vil Allstad fortelle mer om sitt arbeid, og tanker om videre utvikling av prestegårder til kulturformål. Asker husflidslag viser oss hvordan det er å holde til på Asker prestegård, og Norges Husflidslag moderer samtalen.

På scenen: Turid Kolstadløkken (Allstad, direktør avd prestegård), Elin Flaaten (Asker husflidslag) og Ellen Krageberg (Norges Husflidslag)

Vi har i løpet av konferansen snakka mykje om brukarane av kulturarenaene, dei som skaper aktivitet, engasjerer seg frivillig og fyller husa med innhald. Men for at det skal vere mogleg å skape levande kulturarenaer over tid, trengst det også nokon som kan bidra når pengane ikkje strekk til.

Rundt om i landet finst det mange gode hjelparar. Sparebankstiftingane er nokre av dei viktigaste. Dei bidreg med millionar av kroner til lag, organisasjonar og kulturaktørar, og er med på å finansiere alt frå rehabilitering og oppgradering av gamle hus til nye kulturarenaer, utstyr og aktivitet.

Men kva er det eigentleg som skal til for å få støtte? Og kva ser stiftingane når dei vurderer søknader frå lokalsamfunn, frivillige organisasjonar og kulturaktørar?

For kulturarenaene handlar det heller ikkje berre om å få pengar til å bygge eller rehabilitere eit hus. Det viktigaste er kanskje kva som skjer etterpå: Klarer vi å skape aktivitet, engasjement og eigarskap som gjer at huset faktisk blir brukt og held seg levande i mange år framover?

I denne samtalen skal vi derfor ikkje berre snakke om pengar, men om kva som skal til for å utvikle gode kulturarenaer. Kva kjenneteiknar dei gode prosjekta? Kva kan eigarar, frivillige, kommunar og stiftingar gjere for å spele kvarandre gode? Og kva skal til for at vi også i framtida skal ha levande kulturarenaer, både i dei store byane og i dei små lokalsamfunna?

I panelsamtalen har vi med oss

• Hallvard Klakegg frå Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane
• Jomar Ertsgaard frå Sparebankstiftelsen SMN
• Anne Ekenes frå Sparebankstiftelsen DNB
• Vilde Fjeldheim Wold frå Sparebank 1 Nord- Norge

Dette er representantar frå stiftingar med ulike geografiske nedslagsfelt og erfaringar. Det gir oss eit godt utgangspunkt for å få fram både felles erfaringar og ulike perspektiv.

Hvor forberedt er dere på det uventede?

Kulturarenaer står overfor stadig flere uønska hendelser, fra digitale angrep, strømbrudd og ekstremvær til andre hendelser som kan påvirke drift og publikum. Innlandet fylkeskommune er i gang med å utarbeide en veileder i kulturberedskap for kommuner og andre kulturaktører i fylket. Workshopen gir dere anledning til å ta stilling til egen beredskap, lære av andres erfaringer og samtidig bidra med erfaringer og perspektiver som kan gjøre veilederen mest mulig relevant og nyttig. Sammen utforsker vi noen aktuelle scenarioer. Workshopen ledes av prosjektleder Irene Skauen Sandodden, Innlandet fylkeskommune.

Hvordan får nabolagshus, møteplasser og kulturarenaer økonomien til å gå rundt – og hvilke partnerskap og modeller fungerer faktisk i praksis?

I dette hands-on verkstedet setter vi opp flere parallelle sparringsstasjoner der du kan få konkret råd og refleksjon rundt temaer som økonomi og drift, frivillighet og mobilisering, og partnerskap og samarbeidsmodeller knyttet til drift og utvikling av en innendørs møteplass.

Hver stasjon ledes av erfarne rådgivere fra Arena for Nabolagshus og samarbeidspartnere. Du velger selv hvilke stasjoner du vil besøke.

Slik fungerer det: Hver stasjon varer 30 minutter og starter med et kort innlegg på 10–15 minutter, før det åpnes for spørsmål, refleksjoner og erfaringsdeling. Du kan rotere mellom stasjonene gjennom økten.

Arrangementet er åpent og gratis for alle. Hvis du ikke har meldt deg på hele Kulturarenakonferansen kan du melde deg på kun sparringsverkstedet HER