Hamar Kulturhus – Byens storstue

Hamar kulturhus ligger midt i byen. Et levende hus med mye aktivitet har det blitt, etter at det stod ferdig i 2014. Vi er på besøk i tippehovedstaden for å snakke med en av landets fremste akustikk-kyndige, Trond Eklund Johansen. Han jobber som rådgiver for kultur- og skolebygg i COWI, et rådgivningsselskap med spisskompetanse på lyd og akustikk. Men i prosessen med å bygge Hamar kulturhus var Trond daglig leder for Innlandet musikkråd. Han tar oss med rundt i bygget.

 

Kan du fortelle litt om hvordan du ble med i byggeprosessen her?

Den gangen jobbet jeg som leder av fylkesmusikkrådet. Og fra slutten av 90-tallet og til ut på midten av 2000-tallet, var det sånn at dersom et kulturbygg skulle søke om spillemidler, så måtte fylkesmusikkrådet godkjenne romprogram og romakustiske valg for saler over en viss størrelse. Så musikkrådet kom veldig tidlig inn i prosessen, til og med før arkitektkonkurransen. Musikkrådet ble invitert inn i prosjektet av kommunen, for de ønsket å søke spillemidler. Kulturbyggrådgiver Rune Håndlykken var også koblet på prosjektet veldig tidlig.

Da handlet det om å finne ut hvor huset skulle være, og hvilke funksjoner som skulle inn. I det arbeidet var brukermedvirkning og kartlegging av eksisterende konsert- og øvingslokaler et viktig tema.

Snakk litt om plasseringen av kulturhuset?
Vi er veldig fornøyd med lokasjonen her. For du skal bare 300 meter bort fra der folk ferdes, så kan det være for langt vekk for besøk. Her, midt på Stortorget, kan du ramle inn også om du ikke har planlagt det. Så her er det trafikk hver eneste dag.
Fra før hadde Hamar et dugnadsbygd hus: Sangen og musikkens hus. Det hadde stått der siden 1980-tallet og inneholdt konsertsal, øvingslokaler og kulturskole. Men det var et gammelt ungdomsherberge, så øvingsrommene var fryktelig små og smale. Rett og slett utrivelige forhold som gjorde det vanskelig å øve seg bedre.

Underveis i kulturhusprosjektet ble det klart at Sangens og musikkens hus måtte rives, og det ble bestemt at disse funksjonene skulle få sin plass i det nye kulturhuset.

Dette huset vi nå sitter i er egentlig tredelt. Det er et formidlingshus med Teater Innlandet scene i kjelleren og Kirsten Flagstad-salen, som har variabel akustikk og skyveamfi. Så er det en multisal og en klubbscene for de mer intime formatene. I tillegg en 5-salers kino som flyter over i nabohuset, Folkets hus. Det er der du går for å få programmerte opplevelser. Den lokale kulturhusdelen rommer bibliotek, kulturskole og en rekke øverom og saler – der terskelen for å komme inn er lavere.

«I prosessen var vi veldig tydelig på når det skulle bygges her; ikke lag ett rom til alt!» – Trond Eklund Johansen

I Kirsten Flagstadsalen oppe skulle være god til lydsterk akustisk musikk, orkester og korps. Men samtidig kunne dempes og ha skyveamfi slik at det kan arrangeres stå-konserter også. Den salen har blitt utrolig bra. Men da måtte vi kjempe for å bli hørt. Blant annet er sidesceneåpningene utført som store porter som kan senkes stille ned, så er det en lukket boks for akustisk konsert! Andre i prosjektet ville ha foldevegger eller tepper i stedet, og da vet alle som kan litt om akustikk at da taper den akustiske musikken.

Bygget huser også flere øverom?

Ja, det er mange øverom. 30 rom og -saler totalt. I andre etasje, over biblioteket, er det lokale kulturhuset; Samfunnshuset 4.0 kaller jeg det! Du trenger ikke billett for å gå inn. Her kan du bare komme. Spiller du i korpset, synger du i koret eller er en senior som ønsker å male? Det er bare å komme.

Det er det fineste med dette huset her. Det er ikke planlagt som et et rent formidlingsbygg. Det er også et lærings-, øvings- og produksjonsbygg i tillegg.

Så i hele andre etasjen er det fem saler; En multisal som også kan ta publikum, en dansesal med speilvegger og lydanlegg, en teatersal, en korpssal og en korsal.

Alle disse rommene har store glassflater ut mot torget. Slik at når du går på torget om kvelden så ser du at her er det liv, her skjer det.

I kjelleren er det flere bandrom og der står det backline til en hver tid. De har en løsning hvor det ble montert gode diffusorer og dempere slik at grunn-akustikken er god i bunnen. Så har man i tillegg modulbaserte paneler som kan gjøre rommet åpent eller mer dempet etter behov.

Noe som er spesielt fint er at man deler på utstyret. Så man slipper å rigge opp og ned hver gang. Dette kommer godt med, da det er flere lag inne her hver kveld. Det synes jeg er et av de gode grepene som er tatt her.

Gjør den tilgjengeligheten at det blir brukt mer, tror du?

Ja, det er det ikke tvil om.

Har du innspill til hvordan man kommer inn i dialog med arkitekt tidlig nok?
Jeg synes svakheten ligger i dagens regime for tildeling av spillemidler til kulturbygg. Du trenger ikke involvering fra musikkrådet, slik det var frem til 2004. Hadde planleggingen av Hamar kulturhus blitt påbegynt i 2005, hadde musikkrådet mest sannsynlig ikke vært inne i det hele tatt.

Det er viktig at kompetanse kommer tidlig inn i bygge- og utbedringsprosesser. En måte det kan skje på er at det utarbeides forprosjektrapport, som Kulturrom har klare kriterier for hvordan skal være og som viser veien frem til ferdig resultat. COWI har levert flere slike. I den forprosjektfasen gjøres en del av de vurderingene jeg mener alle byggeprosjekter burde ta på alvor. Vi finner ut hva som skal foregå av aktivitet, hvor mange utøvere/publikummere det skal være kapasitet til, og hvilke sjangere vi snakker om. Det er ikke nok bare å vise til NS ISO-23591 eller NS8178 og si at “Vi skal ha et hus etter den standarden.” For de standardene har svært mange valgmuligheter!

Det er en av hovedgrunnene til at en vanlig entreprenør eller akustiker må forstå dette før de kan snakke med arkitektene og før de kan begynne byggingen. Det må være en klar idé/bestilling om hva som skal inn i rommet. For rommet må dimensjoneres for det som skal inn, og designes innenfra og ut – ikke motsatt.

 

Hva er det viktigste man må tenke på i slike prosjekter?

Da vil jeg peke på to ting:

1. Du må passe på at det er romvolum nok, og at romformen er gunstig. Er det stort nok til det som skal inn? For man vil ikke være for nær vegger eller tak når man spiller.
2. Logistikken. Hvordan skal man få utstyr inn og ut. Og ha lagerplass nok.
   Dersom ikke disse to tingene er på plass, så er det ikke håp. Alle de andre elementene, etterklangstid, diffusjon og absorpsjon kan man fikse, bare man har riktig størrelse på rommet, og at tilkomsten er god.

Hvordan får man de som designer bygget til å forstå det da?
Da må du få byggherre eller de som lager grunnlaget for en designkonkurranse, til å være spesifikke i bestillingen. Og det skjer for ofte. “Her skal vi ha et rom til alt!”. Da får vi sånne kvasirom, og ender opp med flerbrukssaler som ikke passer til noe!

 

Har du noen skrekkeksempler?
Gå inn i en skole i dag, hvor de har bratte trapper (de kalles ofte læringstrapper) til å sitte på. Skal du øve i slike rom får du mange distinkte ekko med litt tidsforsinkelse tilbake. Da blir et blir søplete lyd, vanskelig å lytte seg inn, og ikke minst, det dreper spilleglede.

Så; få forenklet det. Et rom til korps, et rom til band, et rom til kor og så videre – ikke bland alle sjangre sammen, fordi det er så stor forskjell i hva som kreves. Men for eksempel kan storband og korps dele rom, siden de har ganske like behov. Det går også fint om kor, treblåsgruppe og strykeorkester deler øvingsrom.

Men forsterket musikk har en del krav til akustisk demping som ikke går sammen med det akustisk musikk krever for å oppleve god klang i rommet.

Et eksempel er et korps som øvde her oppe i en vanlig gammeldags gymsal, 700 m³ med en himling (saltak) som gjorde at all lyden samlet seg mot midten. De var 30-40 stykker på øving, og det låt ubehagelig sterkt. I tillegg måtte de sjaue slagverket opp to etasjer (fra lageret), noe som førte til at de hadde mer skader på trommene på grunn av flytting enn spilling! Men når teateret flyttet inn her i kulturhuset, ble Disen scene ledig for lokale lag. Det er stort, 1800 m³, har litt variabel romakustikk og et skyveamfi. Der har det nå blitt et øvesenter for brassband, storband og store janitsjarkorps. Og der låter det kjempefint. Det samme korpset har nå 50-60 medlemmer. Det viser jo at dersom arenaen er god er det veldig bra for rekrutteringen.