Kan kinoen være et flerbrukslokale?

At egnede lokaler er viktig for kulturen, og da spesielt kulturfrivilligheten, det er vi vel alle enige om. Men hvordan står det egentlig til? Og kan kinoen være egnet til andre kulturaktiviteter enn filmvisning?

Hva er et egna lokale?

Norsk musikkråd har gjort akustikkmålinger og melder at 4 av 5 musikklokaler er uegnet for den bruken de har. Kulturalliansens kartlegging over kulturlokaler over hele landet viser en klar tendens til et behov for oppgradering av eksisterende lokaler, mer fleksibilitet til bruken av lokalene og bedre informasjon til både kommuner, utøvere, lag/foreninger og publikum om hva et egnet lokale faktisk er. For hvor viktig er det at et kor øver i et lokale med god akustikk? Hva er konsekvensene om et korps kun har tilgang på et trangt klasserom uten lagermuligheter? Eller et husflidslag må lagre vevstolene sine i et bomberom?

Dette er alle eksempler på funn Kulturalliansen har dokumentert i sine kartlegginger, og den gjennomgående utfordringen er at det frivillige kulturlivet ofte blir plassert «der det er mulighet», uten lagermuligheter, akustikk som ikke er tilpasset aktiviteten, manglende universell utforming og ofte dårlig plass til utøverne.

Er kinoen et egna lokale for andre kulturutrykk?

I 1896 ble den aller første kinofilmen vist på Christiania Tivoli på Klingenberg i Oslo, og dette ble starten på kinoen som populær kulturaktivitet i Norge, og ganske massiv utbygging av egnede kinolokaler over hele landet. I dag teller vi hele 479 kinolokaler i Norge, og mange av dem er plassert i lokale kulturhus der de er samlokalisert med andre kulturinstitusjoner. Dette er et betydelig antall, og siden kulturfrivilligheten er opptatt av å bruke lokaler som allerede er tilgjengelige, er det verdt å undersøke hvor egnet kinoen er.

I dag må utbyggere forholde seg til strenge krav når det skal bygges nye kinobygg. I tillegg til god universell utforming, kiosk og toaletter, så kreves det en helt spesiell akustikk i selve kinosalen. I følge kravspesifikasjonslista til kino.no, skal «amfikonstruksjonen skal være kraftig lyddempet slik at det ikke er sjenerende lyd fra hulrommet under når publikum går i amfiet». I tillegg er etterklangstiden satt til 0,3 – 0,5 sekunder, avhengig av salenes volum. En etterklangstid på 0,3 sekunder tilsvarer for eksempel et lydstudio, mens et vanlig musikkøverom krever mer enn 0,5 sekunder. En konsertsal for framføring har en etterklangstid på 1,7-2,2. Vi kan spørre oss da hvor aktuelt det er for musikere å bruke et kinolokale.

Det finnes eksempler på at enkelte flerbrukssaler også installerer kino, og prøver å gi en tilfredsstillende kino-opplevelse i tillegg til ulike kulturuttrykk med tanke på spesielt akustikk. Spørsmålet er da om dette kan løses på en god måte. Det er synd om det bygges flerbrukssaler der akustikken hverken er fugl eller fisk.

Via kulturlokaler.no kan både utbyggere og kommuner finne god informasjon om hvordan et flerbrukslokale kan utformes.  Les mer om bruk av flerbrukslokaler her:

Musikk i flerbrukslokale – krav og tips