ROM FOR KULTUR - Kulturarenakonferansen 2026

Hvordan sikrer vi at flere får mulighet til å oppleve og utøve kultur over hele landet? Kjør debatt!

Med: Haagen Poppe (H), Bente Estil (AP), Mirell Høyer-Berntsen (SV) og Siren Julianne Jensen (MDG). Moderator Rhiannon Edwards (Virke)

Her får dere presentert to rykende ferske rapporter. Mer info og lenke til nedlasting av rapportene kommer.

Hvorfor er det viktig å vite hvilke lokaler kulturlivet bruker der du bor? Med den nye kulturloven må kommuner og fylkeskommuner ha oversikt og planer for å møte kulturlivets behov.

Egnede og tilgjengelige kulturarenaer er et viktig rammevilkår for kulturfrivilligheten og kulturlivet forøvrig. I denne sesjonen forteller NOKU hvordan man kan innfri kulturlovens krav, og Kulturalliansen deler sine erfaringer fra kartleggingen av kulturarenaer i 98 kommuner. Sesjonen avsluttes med en samtale med erfaringsdeling.

Mye av det vi i ettertid kaller vellykket kulturinfrastruktur, sto ikke i noen plan da det oppsto. En festival eller et kunstnerkollektiv tok et initiativ, ildsjelen som skapte en ny arena for barn og unge, teaterlaget som tok over et nedlagt lokale, øvingsrommet i den gamle fabrikken, kulturaktører som fant et rom og fylte det. Det vokste nedenfra.

Samtidig er kommunens verktøy i hovedsak innrettet for det planlagte. I denne samtalen spør vi om det er mulig å planlegge for det som ennå ikke står i planen – og hvordan det kommunale systemet kan bli en tilrettelegger for det som vokser fram, med ulike metoder og modeller. Også kommunens egne initiativ mangler ofte en ramme fra idé til gjennomføring. Kulturarenaer faller mellom stoler – mellom kultur, plan og eiendom, mellom næring og oppvekst. Hvordan ser en medvirkning ut som leter etter framtidige behov, ikke bare dagens? Hva er den beste måten å få gjennom et grasrotinitiativ i et kommunalt system i dag – og hvordan kan vi skape bedre prosesser som gir rom for det uplanlagte!

Regjeringa utarbeider no ein nasjonal strategi for kulturarenaer. Gode kulturarenaer er ein nøkkel til at fleire skal kunne delta i kultur, kunst og frivilligheit. Strategien skal bidra til at fleire får tilgang til eigna kulturarenaer, at eksisterande bygg blir utnytta betre, og at kommunar og fylkeskommunar får meir føreseielege rammer for utvikling og drift.

Les mer på regjeringen.no sine nettsider

I dette innspillsmøtet inviteres dere til å delta i prosessen. Mer info om program kommer. Varighet 2 timer.

(Merk: det er mulig å delta på innspillsmøtet uten å være påmeldt hele konferansen)

Vi lanserer kapittel 3 fra håndboka «Kultur i eksisterende bygg», som handler om hvordan dere organiserer og sikrer bruken av et lokale. Hvilken organisasjonsform passer for prosjektet, forening , stiftelse, AS? Hvordan ser forskjellige eierskap ut, og hvordan fordeles ansvaret?

Nora Dyrvik, arkitekt og rådgiver i Kulturrom, presenterer kapittelet og viser ulike caser, kulturbygg som har løst organisering, eierskap og drift på hver sin måte. Målet er å vise hva som allerede finnes og være til inspirasjon.

Blåfrostfestivalen har holdt til i det gamle verftsbygget på Rognan siden 2010. Etter at bygget ble stengt på grunn av manglende bruksendring, kjøpte festivalen det fra Saltdal kommune for 50 kroner. Som en del av Kulturroms nye satsing, Gjenklang, er de nå i gang med å sette bygget ordentlig i stand og utvikle det til et helårs kulturhus for hele bygda og omegn.

Endre forteller historien om veien fra leietaker til eier, og hvordan de bygger huset videre på gjenbruk, lokalt samarbeid og dugnad, ikke på tross av det rå og uferdige, men på grunn av det.

Et sted trenger ikke vare lenge for å ha verdi. Samtidig kan noe som starter som midlertidig, bli starten på noe mer. Einar Sneve Martinussen, førsteamanuensis ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, spør hva som skjer hvis hverdagens infrastruktur tas i bruk som sosial infrastruktur. Da kan møteplasser oppstå andre steder enn i formålsbygg som svømmehaller, kulturhus og biblioteker, i et tomt lokale, et postkontor, en nedlagt bensinstasjon.

Under festivalen Barents Spektakel gjorde han og teamet en nedlagt bensinstasjon i Kirkenes om til Heija Bar, et møtested med kafé, verksted, konserter og fest for hele byen, i fire dager. Eksisterende bygg kan ses med nye øyne, og det å teste ut i det små er en fullverdig måte å undersøke hva et sted kan romme. Einar belyser mulighetene og utfordringene ved å jobbe med det midlertidige.

Samfunnshuset på Nesodden har vært et sted for kultur siden det ble bygget i 1963. Nå skal det rehabiliteres som en del av et større skoleprosjekt. I stedet for å bygge nytt skal skole og kulturliv dele de samme arealene.

Hvordan får man til sambruken, og hvordan ser man verdien i å bruke det man allerede har? Veslemøy Spieler fra Nesodden kommune og kulturrådgiver Nils Gunnerud tar oss inn i prosjektet, fra kommunens planer til arbeidet med å tilpasse bygget for kultur.

Mye er allerede avgjort før en prosjektgruppe er satt sammen. Antakelser fester seg, plasser rundt bordet låser seg, og det som er sagt noen ganger blir til en sannhet ingen lenger stiller spørsmål ved. Hvordan blir vi bevisste på dette, før det styrer hele prosjektet?

Martin Revheim har etablert og driftet flere kultursteder, og har skrevet boka « Martins metode – en nevrotikers guide til prosjektarbeid». Han tar oss gjennom fasen før starten: tankefellene vi går i og hvorfor en felles forståelse v mandat og mål betyr mer enn at alle er enige.

De fleste som skal etablere et kultursted, gjør det for første gang. Derfor er det lett å undervurdere hva som kreves for å lede et byggeprosjekt fram til et ferdig lokale. En stor del av jobben er å holde fast ved målene gjennom prosessen, og å håndtere det uventede som alltid dukker opp underveis.

Mye av det som avgjør om et prosjekt lykkes, er erfaring som sjelden står skrevet ned. I denne samtalen deler folk som har bygd kultursteder selv av sine erfaringer: hvordan man finner de rette folkene, når de bør hentes inn, og hva man bør passe på underveis.

Øvingslokaler, studioer, atelierer og verksteder er en lite synlig del av kulturlivet, ukjent for mange, men mye av det vi ser på scenen og i galleriene starter nettopp her. Samtidig forsvinner disse stedene gradvis fra byene, ofte uten at noen merker det før de er borte. Hva skal til for å sikre dem, og hvem har ansvaret?

Panelet samler stemmer fra ulike kunstfelt, fra musikk til billedkunst og dans, i en samtale om hvorfor produksjonslokaler er så viktige, og så utsatte.

En samtale med:
Mina Weider – danser og koreograf
Steffen Håndlykken – kurator, leder for Kulturrådets arrangørutvalg for visuell kunst
Magnus Westgaard, Øveriet
Jonas Barsten, Oslo Lydproduksjon (OLYP)

Innledning fra Mehmet Kaan Inan (H) – byråd for kultur og næring i Oslo

Kulturfeltet får ofte slippe til i bygg som er vernet — nettopp fordi de har liten kommersiell verdi og ikke kan rives. Det som først ser ut som en begrensning, blir en åpning: kulturlivet gir gamle bygg ny bruk, fyller dem med aktivitet og inviterer folk inn. Samtidig er vern krevende å forholde seg til — tilpasninger koster, og handlingsrommet er smalere.

Men vern gir også noe kulturaktører sjelden får: forutsigbarhet. Et bygg som ikke kan rives eller bygges om, kan ofte ikke selges fra dem som har gjort det til noe. I denne samtalen ser vi nærmere på hvilket mulighetsrom et faktisk vern skaper – og på baksiden: hvorfor er det så vanskelig for kulturlivet å få permanent tilgang til det som ikke er vernet?

Mer info kommer

Kan ett lokale brukes til både kor, kino og karate? Flerbruk er ofte premisset for kulturrom. Erfaringen tilsier at flerbruk funker, er økonomisk og bærekraftig, men ett sted går likevel grensen. I denne sesjonen skal vi finne ut av hvor.

Program:

• Innlegg: Jon G. Olsen: Skolen som kulturarena. Hva skal til for at offentlig finansierte skolebygg skal kunne brukes til flere formål flere timer i døgnet?
• Innlegg: Kulturhuset og Bygdehuset 2.0: Presentasjon av Norske kulturhus og Film & Kino sin rapport om flerbruk.
• Oppsummering: Samtale om løsninger for flerbruk

Akustikk er helt avgjørende for hvordan det oppleves å være i og bruke et lokale, både til musikk og andre formål. Men hvordan synliggjør vi verdien av noe som er usynlig? Og hvordan kan varierbar akustikk skape muligheter og bidra til flerbruk?

Dette arrangementet tar opp tråden fra «Sambruk, merbruk, flerbruk» og gir oss spennende, dypere innsikt i hvordan ekte og kunstig varierbar akustikk kan bidra til mer bruk i nye og eksisterende rom. Her får du akustikkfaglig kunnskap og førstehåndserfaring som kan brukes for å synliggjøre verdien av tilpasset akustikk for kulturaktiviteter i ditt lokalsamfunn.

I denne sesjonen vil akustiker Magne Skålevik presentere eksempler på kunstige og “ekte” tiltak, utbredelse og erfaringer så langt med kunstig etterklangsanlegg vs fysiske tiltak. Presentasjonen etterfølges av en samtale med Kåre Nordseth om erfaringer i praksis.

Et yrende uteliv er mer enn fest og moro. Klubber og konsertscener skaper arbeidsplasser, styrker byenes attraktivitet, formidler kultur og bidrar med betydelige inntekter til hotell-, transport- og serveringsnæringen. Likevel er klubbkulturens plass i byene under press, og rammevilkårene blir stadig strammere.

Hvordan står det egentlig til med klubbscenen og utelivet i Oslo i dag? Hvem er vinnerne og taperne i dagens marked, hvilke utviklingstrekk ser vi fremover, og hva skal til for å gjøre klubbkulturen til en sterkere samarbeidspartner i byutviklingen? I denne samtalen diskuterer vi utfordringene, mulighetene og hvordan et tettere samarbeid mellom uteliv, kulturaktører, næringsliv og myndigheter kan bidra til et mer levende byliv.

13.00-15.00 Sparringsverksted for nabolagshus – økonomi, drift og partnerskap

Hvordan får nabolagshus, møteplasser og kulturarenaer økonomien til å gå rundt – og hvilke partnerskap og modeller fungerer faktisk i praksis?

I dette hands-on verkstedet setter vi opp flere parallelle sparringsstasjoner der du kan få konkret råd og refleksjon rundt temaer som økonomi og drift, frivillighet og mobilisering, og partnerskap og samarbeidsmodeller knyttet til drift og utvikling av en innendørs møteplass.

Hver stasjon ledes av erfarne rådgivere fra Arena for Nabolagshus og samarbeidspartnere. Du velger selv hvilke stasjoner du vil besøke.

Slik fungerer det: Hver stasjon varer 30 minutter og starter med et kort innlegg på 10–15 minutter, før det åpnes for spørsmål, refleksjoner og erfaringsdeling. Du kan rotere mellom stasjonene gjennom økten.

Arrangementet er åpent og gratis for alle. Hvis du ikke har meldt deg på hele Kulturarenakonferansen kan du melde deg på kun sparringsverkstedet HER