Kulturytring 2025 – kulturlokaler på agendaen
Lagt til: 26.06.25Norges største nasjonale arena for kulturpolitikk, Kulturytring, ble arrangert for tredje gang i Drammen i juni 2025. Det var over 250 arrangementer i løpet av tre dager, og kulturlokaler var godt representert på agendaen.
Under finner du noen av programpostene som handlet om kulturlokaler under Kulturytring 2025.
Kultur som motor eller møbel i byutviklingen?
Kulturinstitusjoner er mer enn bygg, de er samfunnets møteplasser, katalysatorer for byliv og identitetsskapere. Likevel blir kultur ofte sett på som en bonus i byutvikling, ikke en grunnstein. Byer vokser, transformeres og fortettes, men skal kulturen skape rommet eller skal det skapes rom for kulturen?
Arrangør: Museum Stavanger, Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO), Rogaland Teater, Stavanger kommune
Fyrtårn eller sinke: Framtidas kulturlokaler i den grønne omstillingen
Hvordan kan kultursektoren og landets kulturlokaler gå i front for en mer bærekraftig framtid?
I 2023 lanserte NOKU, Norske Kulturhus og Kulturrom rapporten Framtidas kulturlokaler, som slo fast at kulturlivet har lav klimapuls. Samtidig ble det tydelig at potensialet for grønn omstilling er stort – og at sektoren allerede har et viktig fortrinn: Vi er best i klassen på å ta i bruk eksisterende bygg.
Under Kulturarenakonferansen 2024 ble det slått fast at framtidas kulturlokaler allerede er bygget. Nå handler det om å bruke dem smartere – og grønnere. Kulturrom har lansert satsingen Grønnere investeringer – et viktig verktøy og en gulrot for å få fart på den nødvendige omstillingen også i vår sektor.
På Kulturytring Drammen løfter vi fram inspirerende eksempler på aktører og initiativer som viser vei. Hvordan kan vi få flere til å følge etter – og gjøre kulturlivet til et fyrtårn for grønn omstilling av samfunnet? Hvordan kan vi bruke de kulturlokalene vi allerede har – på smartere og grønnere måter?
Arrangør: Norsk Kulturforum (NOKU), Norske Kulturhus, Kulturrom
Kultur som motor i stedsutvikling: Hvordan utløse potensialet i tomme bygg?
Hvordan sikrer vi kulturaktørene plass når vi utvikler byene og tettstedene våre? Hva om vi kan sikre kulturfeltet gode vekstvilkår uten å bruke milliarder på nye kulturhus og signalbygg, men heller tenke nytt rundt reguleringsplaner og nye løsninger få gi kulturlivet tilgang til eksisterende bygg?
Kommuner over hele landet står overfor økonomiske utfordringer samtidig som de eier stadig flere tomme lokaler. Klima-, miljø- og naturkrisen krever at vi prioriterer gjenbruk av eksisterende bygg fremfor å bygge nytt. Når vi vet at kulturlivet er best i klassen på å ta i bruk eksisterende bygg og revitalisere gamle industrilokaler: Hvorfor kan ikke da tilgangen på lokaler utgjøre større deler av en kommunal satsning på det profesjonelle kulturfeltet?
Å utnytte eksisterende bygningsmasse til kultur kan bidra bærekraftig stedsutvikling og skape rom for kulturproduksjonen og visningsarenaer med sjel. I denne sesjonen blir vi kjent med tre inspirerende eksempler fra ulike deler av landet. Vi undersøker hvordan kulturlivet kan bidra til ny bruk, skape ny identitet og styrke tilhørigheten – og hva som skal til for å legge bedre til rette for dette i tiden som kommer.
Arrangør: Kulturrom
Framtidens kulturarenaer – hvem tar ansvar?
Scenekunst, musikk og frivillighet trenger rom. Men hvem tar ansvar for at rommene faktisk finnes – og fungerer?
Et seminar med panelsamtale om bygg, bruk og ansvar, med folk som vet hvordan det føles å stå uten nøkkel – og hva som kreves for å få én. Kultur, bygg og ansvar: Hvor skal vi øve, spille, vise – og bli sett? Hvem sørger for at kulturfolk har steder å være? At salene ikke bare er vakre på tegning, men faktisk fungerer? At dans og scenekunst ikke må ta til takke med gymsalen?
Gode kulturarenaer kommer ikke av seg selv. De må planlegges, forstås og prioriteres – og noen må ta ansvar. Den nye kulturloven forplikter kommuner og fylker til å kartlegge behov i kulturlivet og utvikle strategier som legger til rette for at kultur kan uttrykkes i fremtidige bygg. Utgangspunkt for seminaret er veilederen Skolen som kulturarena (2023), som gir konkrete grep og kan brukes som verktøy for alle typer kulturarenaer. Hva med feltene som mangler standarder? Hva med bestillerfunksjonen? Hva med å dele kunnskap på tvers?
Arrangør: Akershus fylkeskommune
Kultur i hele landet – unødvendig luksus eller samfunnskritisk investering?– MÅ vi?
Et mangfold av kulturtilbud springer ut i både by og bygd: konserter, scenekunst, kunstprosjekter og lokale initiativer, ofte finansiert med offentlige midler fra stat, fylkeskommune og kommune. Er dette en nødvendig prioritering for å sikre tilhørighet, stedsutvikling og demokrati – eller er det blitt et pengesluk uten tydelig samfunnsgevinst?
Dessuten – skal ikke kunsten være fri og uavhengig?
Arrangør: Musikk i Innlandet (MII)
Kulturens rolle i stedsutvikling med et helseperspektiv
Kunst og kultur bidrar til bedre helse og mer levende lokalsamfunn. Hvordan kan kulturtiltak i helse og byutvikling, for eksempel i utviklingen av Fjordbyen, bli en prioritert investering?
Forskning peker på positive effekter av kunst og kultur, men hvordan sikrer vi at tiltakene er inkluderende, bærekraftige og mer enn bare symbolpolitikk?
Arrangør: Lier bibliotek
Hvilken nytte har samfunnet av sterke kulturinstitusjoner?
Kunst- og kulturinstitusjonene er motoren i kulturlivet vårt. De tilbyr kunst- og kulturopplevelser av høy kvalitet til publikum i hele landet, og er de viktigste arbeids- og oppdragsgiverne for kunstnere og kulturarbeidere. Institusjonene er sentrale arenaer og samarbeidspartnere for det frie kunstfeltet, og en katalysator for det lokale og frivillige kulturlivet.
Samtidig er det grunn til å tro at kulturinstitusjonene også har økonomiske ringvirkninger for turisme og næringsvirksomhet i sine lokalsamfunn. Institusjonene kan i tillegg ha en effekt på livskvalitet, bosetting og oppvekstmiljø.
Hva vet vi helt konkret om disse effektene? Hvor mye betyr kultursektoren for fellesskapet? Og hvilken nytte har samfunnet av sterke kulturinstitusjoner?