Kirker som kulturarena

Lagt til: 05.06.23

Kirker over hele landet er flittig brukt både til øvelser og framføringer for det frivillige – og det profesjonelle kulturlivet.

 

Kirker er sentrale kulturarenaer

Frivillige organisasjoner eier hele 51,4 prosent av kulturarenaene som Kulturalliansen har kartlagt i sin undersøkelse, og Tros- og livssynsorganisasjoner 24,5 prosent. Dette betyr at utforming, tilgjengelighet og akustikk i kirkene er med på å prege den opplevelsen deltakerne har og den opplevelsen publikum får for en stor andel av korene i Norge, og ganske mange danse-, musikk- og teatergrupper.

Et godt utgangspunkt

Kirker er bygget for å samle folk, og for å formidle stemmer, men også ofte musikk, til forsamlingen. De er bygget med fokus på et punkt i rommet, og ofte bygget for å gi konsentrasjon og fokus til de som kommer. Dette gir naturlig nok et godt utgangspunkt for å formidle og oppleve kulturytringer.

Stor variasjon

På den annen side er kirker svært ulike, og arkitektur, design og møblering kan gi mindre gode resultater både for tradisjonelle korkonserter og mer sammensatte kulturytringer. Design og dekor gir ofte utfordringer for visuell kunst, og blir det mange som framfører kan alterringer og prekestoler oppleves å være i veien. I tillegg er kirkene i snitt eldre enn for eksempel skoler, og er derfor ikke bygget med tanke på tilgjengelighet for for eksempel rullestoler. Mens nyere kirker kan være nettopp tilgjengelige, med god akustikk og rom for både instrumenter og kulisser.

Vurderinger

Dette betyr at hver kirke passer til ulike ytringer, og det kan være vanskelig å vurdere hva kommunens lokale kirker faktisk er egnet for. Når koret skal vurdere hvor konserten skal være, og kommunen skal lage en beskrivelse av behovet for kulturlokaler, må hver enkelt kirke vurderes, slik ethvert annet kulturhus må vurderes.

Tips og ressurser:

Til hjelp kan vi henvise til flere prosjekter som kan ha kartlagt kirker i din kommune: